Stjerner og solskinn

Nå er påsketiden i gang, og for de som ikke er vel bevandret innen liturgien, og heller ikke prioriterer å sette seg inn i den, så har NRK en serie med glimrende forklaringer gitt fra barn på hvorfor vi feirer ulike høytider. Blant disse er «Superenkelt forklart – derfor feirer vi påske».

I den ekstraordinære situasjonen koronavirus-pandemien har medført, vil det om mulig i enda større grad enn ellers for mange oppleves som ordnende og meningsgivende å markere ulike overganger, tradisjoner, endringer. Tradisjoner som de knyttet til påsken (både kristne og ikke religiøse), har den fordelen at de gir ideer og rammer til å skape litt ekstra hygge og glede i det som kan ha blitt en uvanlig monoton og kjedelig hverdag for mange som er i karantene, isolat, og generelt opprettholder sosial distansering som  smitteverntiltak. I tillegg har slike tradisjoner en betryggende effekt, i den grad en kan gjennomføre de, i form av at en tross alt fortsetter livet. Noe kan være som før, også i uvanlige tider. Det er et syklisk element ved tradisjoner, som er med på å ordne dagene for oss, og som jo også helt konkret er praktisert i form av begrenset aktivitet på helligdager osv.

Især for barn oppleves det betryggende med gjentagende mønstre, de kan lære og de kan gjenkjenne, og etterhvert i økende grad dermed også påvirke. Tradisjonene, også de superlokale, helt personlige, som en like gjerne kan kalle hver enkelt families vaner, blir som spilleregler som barnet kan mestre, være deltagende i, og påvirke i ulik grad etter alder og hva foreldre og andre rammer tillater.

I verket Rites de Passage utforsker Arnold van Gennep overgangsriter og innvielsesriter som en del av levende kultur. Du finner boken digitalisert i Google books, og til låns ved bibliotek og i diverse bokhandler.  Jeg vet ikke hvordan kvaliteten er på den digitale versjonen, eller i om det kun er utdrag som er tilgjengelig på nett. Overgangsriter er for eksempel russefeiring, dåp, bryllup eller konfirmasjon. Disse tradisjonelle festlighetene og seremoniene er ment å vise vei til en ny status i mange aspekter ved livet, og også å feire livet i sine ulike fasetter.

Mange profesjonsfag ved høyere utdanning praktiserer innvielsesritualer som del av opptaket til en profesjonsgruppe som et vis å skulle markere samhold, stolthet over ferdigheter knyttet til faget, og felles yrkestilhørighet.  En kan på et vis se på slike markeringer som et forsøk på kognitiv restrukturering, der individet blir guidet av etablerte skjema som innbefatter ikoner, begreper og symbolske handlinger for å vise vei til et nytt perspektiv på livet, egen rolle og retning.

En kan også se påsketradisjoner som feks å spise lam, påskegg med godteri og lignende som til en viss grad beslektet med overgangsriter, som en del av menneskers behov for å feire og markere statusendringer i relasjoner, i naturlig forekommende fenomener og i samfunnsmessige og sosiale forhold. Selvsagt er det et religiøst aspekt ved påsken, men også ikke-religiøse feirer påske. For mange fungerer i praksis slike markeringer mer som en stadfesting av levevaner og relasjoner som er alt er godt innkorporerte i livet, for andre er det forbundet med mer følelser og en opplevelse av å tre inn i noe nytt. Ifølge denne artikkelen i Illustrert vitenskap er det også slik at ateister (som meg selv), faktisk mangler et grunnleggende instinkt! Jeg har ikke lest forskningsartiklene som legges til grunn.

Personlig har jeg et bryllup gjerne vil delta i som gjest i vår og som jeg håper ikke må kanselleres som følge av smittevernhensyn relatert til koronaviruspandemien, covid-19.

Lam er tradisjonell påskemat, og lammet er symbolsk relatert til kristendommen både assosiativt, til lammet som gjerne står ved krybben til det nyfødte Jesusbarnet, og til offertematikken i religionen og Jesus Kristus som påskelam. Egget har også mange helt naturlige symbolske konnotasjoner knyttet til nytt liv, som også kan knyttes opp mot at påsketiden i mange deler av verden faller på våren når det også spirer og gror. Egget er også er mye brukt som påskemat, pynt i ulike former, blandt annet at en maler egg, og som egg med godteri. Store norske leksikon har ressurser skrevet og redigert av fagpersoner som redegjør for mer rundt den historiske bakgrunnen til tradisjonene med påskeegg, påskeharen og tradisjonell påskemat. Egg – og godtetradisjonen tro, har vi laget seige og fantastisk gode påskebrownies, og her er oppskriften på lammekoteletter med couscous som vi hadde som hovedrett.

Nå har regjeringen vedtatt en gradvis åpning av barnehager, skoler, fagskoler, høyskoler og universiteter fra den 20 og senest fra den 27 april. Likevel ser det kritisk ut for feriereiser, for bryllup, idrettsarrangement, og andre arrangement som ofte forutsetter større forsamlinger. Her kan du lese den nyeste rapporten fra Folkehelseinstituttet, lagt ut av Helsedirektoratet. For oppdatert informasjon for helsepersonell og andre profesjonelle aktører kan en se her, og ellers er helsenorge.no en god kilde til informasjon angående situasjonen knyttet til covid19.

Mange søker trøst gjennom ord, på Instagram kan en finne #diktforunntakstilstand, jeg synes mye av dette var veldig fint.

I Italia, som er et av landene som er hardest rammet av koronaviruset, begynte noen barn å lage ulike fremstillinger av regnbuen. Tegninger, snømalerier og perlinger er eksempler. I denne sammenhengen er regnbuen ment som et symbol på håp i en uvanlig tid der barna kanskje er mer isolert enn vanlig på grunn av tiltakene for å begrense smitte, og også kanskje er engstelig for at noen de er glad i skal være eller bli syke, eller for å bli syke selv. Regnbuene er plassert synlig, for eksempel i vinduer, hager og innkjørsler. Ulike grupper i ulike byer har facebookgrupper som kaller seg Regnbuejakten på Facebook, og barna kan se etter regnbuene når de er ute og leker eller går tur. Aftenposten Junior, som for tiden er gratis, har gjort en sak som forteller mer om dette. Her er et utdrag fra saken. ROGGBIF, rød, oransje, gul, grønn, blå, indigo og fiolett. Det blir bra.

Her er en av perlingene som nå henger i vinduet hos oss.

Husk å overholde til enhver til oppdaterte anbefalinger om å vaske hender og å holde (per nå) to meters avstand, også ute på tur og i leting etter regnbuer.

Det er vel verdt å minnes at i dage er det 80 år siden Tyskland invaderte Norge. Her er en dokumentar om hendelsesforløpet, og Scanpix sitt bildegalleri over dagene i samme periode.

NRK har en sak på sju ting du ikke visste om påskeegget. En tradisjonell og lavtempo aktivitet i påsken er NRK radios Påskelabyrinten, nå også i quizversjon for de mange av oss som liker det. Mannen sendte meg link til denne videosnutten på Twitter, som ihvertfall fikk meg til å le. Jeg lover, det er vel verdt å se videoen ferdig!

Hold hodet kaldt, hjertet varmt.

Og ha en god, trivelig og hyttefri påske!