La meg starte med å proklamere det åpenbare; jeg er ingen festkake! I min søken etter nye karrieremuligheter har jeg tidvis blitt møtt med utsagn av typen «Du må gjøre deg selv spennende!», eller «Vær festlig!», «Finn på noe nytt!» osv. Jeg skulle altså møte opp og ikke ta inn over meg det som eksisterte av kultur (og mulig ukultur) på en arbeidsplass, ikke søke å lære og få opplæring for så å vise hva jeg kunne berike med i kraft av høy utdanning, kompetanse og erfaring. Nei, en skal møte ny arbeidsplass med å være spennende og morsom, nærmest et fyrverkeri! Et fyrverkeri som er til å spise opp! 😃
Jeg er altså ikke som en festkake, heller ikke som et rekesmørbrød eller en smørgåstorta. Lenke til svensk nettside med oppskrifter, sånn for anledningen.
Om noe så er jeg mer som grovbrød med leverpostei eller roastbiff, eller som denne salaten, eller som en fullt spiselig pastarett. Ikke veldig uvanlig, ikke veldig spennende, men sunn og ikke usympatisk enkel! Nesten uvanlig sunn, faktisk. Lojal, kompetent, hyggelig og med en relativt tilstedeværende og ikke slem humor. Og i overført betydning fullstendig spiselig. Som du sikkert forstår så vil jeg gjerne fronte meg selv som etisk, utdannet og litt eksklusiv.
Dessuten er jeg autodidakt på enkelte områder en kan ta mastergrad i for å evne, og har eksellente evner innen fagområdene jeg har universitetsutdanning innen. Badam ptsj. En kan mene at tradisjoner (som for eksempel å la folk ha den personligheten de har, kjedelig eller ei), er strenge, konvensjonelle til det kjedsommelige, firkantede, hindrer kreativitet og alt det som er livsbejaende, som skaper glede. En kan mene at tradisjoner kveler alt impulsivt og gjør verden kjedelig. Og slik kan det nok også være. Likevel kan en snu hele bildet og se at tradisjoner kan åpne for det impulsive, at akkurat i rammene som er gjentagende og forutsigbare, der er det mest rom for å finne nye tankemåter og løsninger, for å la de umiddelbare og positive følelsene få rom.
For å få unna det akkurat du ser på som sånt en bare må få unnagjort, så er det alltid greit med lister som gir oversikt.
Lister har ikke kun den hensikt å gjøre deg mer tidseffektiv, nei, da har du misforstått. Lister er til for å åpne for å drømme, på en gjerne litt selvsentrert måte, lister kan faktisk oppleves som pur renselse og som ekstragavant tidsfordriv. En kan faktisk oppfatte lister som både uselvisk, fellesskapsorientert OG selvivaretakende samtidig. Tre i en, akkurat som kinderegg!
Tallmagien tro har jeg tre hovedlister før jul
1. Hva skal lages av mat (og når og av hvem)?
2. hva skal gjøres hvor, når og hvorfor og sammen med hvem?
Og;
Julegavelista;
Gi noen et nytt trykk å se på hver måned i året som kommer med kalenderen fra SKOLO solgt av Blafre design. I tillegg er det flott å støtte norsk åndsverk og norskprodusert design.
Dessuten;
Blafre selger også matbokser med friske og glade motiv, som feks med favorittfuglen, og Nordens papegøye, lundefuglen. Fint og miljøvennlig alternativ til å ha matpakken i plastpose!
Til hele familien, eventuelt til å ha på hytta for de som har sånt; Dilemma. For tiden det mest spilte spillet hjemme hos oss, i sterk konkurranse med Monopol og “Gjett hvem”!
Til noen du bryr deg om kan du gi håndlagde munnbind som selges på Epla.no. Greit for å ha muligheten til å verne deg selv og omgivelsene fra smitte, bare sjekk at de du kjøper kan vaskes på minimum 60 grader celsius.
Til bestevennen til seks-sjuåringen eller til seks-sjuåringen selv, dinosaurbyggesett!
Til niese/nevø/egne unger/noen du vil gjøre glad https://www.ting.no/omy-fargeleggingsplakat-music
Til alle, Julekula fra Snøfall. Helt nydelig, egentlig. De har den også i mange andre butikker, på nett og ellers. I fjor skrev jeg et innlegg med «bolleforbudet» i Snøfall som tema. Du finner det her.
De perfekte jeans til deg selv eller bestevenninna, fra Gina Tricot.
Til smårollingen som trenger at noe skjer SAMTIDIG som hjernen kobler av: Bilbane fra feks Sprell eller Extra Leker.
Løp inn i det nye året i stil med denne tightsen
Til den som faktisk har det meste, og har godt av å slappe av litt… Bonus for den supre overførbare og tvetydige symbolismen i at en kan knyte opp puta.
Til pastaentusiasten med plass til overs på kjøkkenet. Dessuten er den veldig pen.
Her er en test av pastamaskiner. Og denne damen på Instagram lager pasta i så mange varianter at jeg drømmer om å både kunne lage og å få servert!
Til store og små som liker lego, legotape!
Til deg selv, den perfekte blusen fra Monki
Til mannen, skjorte fra Eton, som kan, men ikke nødvendigvis behøver, å forveksles med desserten Eton mess.
Eller evt fra Mango, et av mine definitive favorittmerker. Denne er i lin, og skal derfor være naturlig litt krøllete, se på det som en bonus på tidskontoen!
Bøker jeg ønsker meg og håper å få lest i løpet av det kommende året;
Frode Grytten Garasjeland (2020). Omslaget i seg selv er egentlig grunn nok.
Celeste Ng Små branner overalt (norsk oversettelse 2019, original 2017) er en tematisk særlig tidsaktuell godbit av en snakkis som er blitt spilt inn som serie av Reese Witherspoon og ble tilgjengelig på strømmetjenesten Hulu i mars i år. Personlig er jeg standhaftig tilhenger av å ha lest boka før en ser seriene eller filmen, og det anbefales selvsagt her og.
Verden på vippepunktet (2020) som Dag O. Hessen vant Brageprisen for i kategorien sakprosa. Som tilhenger av vitenskap, høyere utdanning og faktabasert kunnskap er jeg alltid fornøyd med måten Hessen formidler vitenskap på uten å være for undervisende eller kjedelig. Jeg slutter med til NRK anmeldelsen som sier, “Gi oss gjerne flere slike bøker, og flere slike professorer.“
Hendelsen av Annie Ernaux (2020), personlig og hjerteskjærende om abort fra en av Frankrikes største og mest innflytelsesrike forfattere.
Tina Fey Bossypants (2012). Egentlig er jeg litt sjokkert over min egen unnlatenskap hver gang jeg kommer over referanser til denne boka på sosiale medier eller ellers på internett og blir påminnet at jeg enda ikke har lest den. Amy Poehler (SNL, 30 Rock, Parks and Recreation, Inside Out), og Tina Fey (SNL, 30 Rock, The unbreakable Kimmy Schmidt) har veldig ofte en humor og et blikk som treffer meg midt i både ryggmarg (les, solar plexus og lattermuskler) og hjertet, derfor er det merkelig at jeg enda ikke har fått lest denne. Uansett, 2021 blir året jeg leser Feys selvbiografi fra 2012.
Helga Flatland Et liv forbi (2020) fordi jeg nesten alltid synes hun skriver så godt, og det alltid er noe gjenkjennelig.
Sally Rooney Conversations with friends (2018). Fordi Normal People var fantastisk.
Gail Honeyman Eleanor Oliphant har det helt fint. “It,s never too late. For any of us”, positiv anmeldelse i The Guardian, kritisk anmeldelse av samme bok.
Johan Harstads “Max, Mischa og Tetoffensiven” (2015), enda en bok jeg lenge har tenkt jeg burde få lest. Denne virker også lovende ifølge alle sammendragene jeg har lest, og de fleste anmeldelsene. Den fikk slakt av Bergens tidende, men er også blitt kalt tiårets roman, og ifølge Morgenbladet “En fet norskamerikaner”
Agota Kristof Tvillingenes dagbok (1986, oversatt av Willy Flock 2020) er den første boken i en trilogi.
Her er NRKs anmeldelse av bok to, Beviset og av den avsluttende boken Den tredje løgnen.
Virginie Despentes Vernon Subutex 1-3 (2018-2020) kalles “Et brøl av en bok” og av VG for «en energibombe»! Fordi det for meg helt klart fremstår som et helsemessig sett bedre og definitivt mer barnevennlig alternativ å lese om det ville livet enn å faktisk leve det selv.
Chanel Miller Du skal vite hvem jeg er (2020). Artikkel om boken i The Cut.
Årets beste bøker ifølge NY Times
Stjerner og solskinn 